Norsk forening for energirett

Studentpris for beste masteroppgave innen energirett

Bilde: Pixabay.

Norsk forening for energirett deler ut en årlig pris for beste masteroppgave innen fagfeltet energirett. Prisvinneren mottar en premie på kr 10.000,-. Prisen tildeles hvert år og skal deles ut for tredje gang i 2025.

Formålet med prisen

Masteroppgaveprisen har som formål å oppmuntre studenter til å skrive fremragende masteroppgaver i energirett og med det bidra til å videreutvikle energirett som forsknings- og arbeidsfelt. Prisen er ment å stimulere til at det skrives rettsvitenskapelige oppgaver av høy faglig kvalitet av betydning for det norske energisystemet.

Formelle krav for å søke

For å være kvalifisert for prisen må masteroppgaven:

  • være en del av en norsk mastergrad i rettsvitenskap;
  • falle innenfor fagområdet energirett, være relevant for det norske kraftsystemet. Energirett omhandler rettslige spørsmål ved produksjon, overføring, omforming og bruk av energi;
  • være levert for endelig vurdering i løpet av kalenderåret før søknadsfristen for prisen;
  • være på 30 eller 60 studiepoeng;
  • være skrevet på norsk eller engelsk;
  • være åpent tilgjengelig (f.eks. i DUO-database).

De formelle kravene er kumulative.

Tildelingskriterier

Oppgavene vil bli vurdert etter følgende kriterier:

  • Masteroppgaven holder et høyt akademisk nivå;
  • Temaet for oppgaven er aktuelt og relevant for energisektoren;
  • Det vektlegges om oppgaven tar opp et særlig sentralt eller krevende tema innenfor energiretten, og om oppgaven inkluderer bærekraftperspektivet;
  • I vurderingsprosessen skal komiteen legge vekt på originalitet i forskningsspørsmålet, relevans i å løse aktuelle energirettslige spørsmål, analytisk evne / juridisk metode, struktur og kritisk refleksjon.

For å ta høyde for forskjellen mellom 30 og 60 poengsoppgaver, vil priskomitéen få mulighet til å opprette to priskategorier, én for 30 poengsoppgaver og én for 60 poengsoppgaver. Dette vil avgjøres av komitéen etter gjennomgang av mottatt søknader. For å kunne opprette to priskategorier, må det være minst 3 kvalifiserte oppgaver i hver kategori. Dersom det blir opprettet to kategorier, blir det tildelt 2 priser på kr 10,000 hver, en i hver kategori. 

Priskomité

Priskomiteen består av tre medlemmer, utpekt av styret. Habiliteten til de foreslåtte komitémedlemmene skal vurderes av styret ut fra søkelisten og opplysninger fra de foreslåtte medlemmene. Disse plikter å opplyse om forhold som tilsier at det kan stilles spørsmål ved deres habilitet, herunder om de har vært involvert i veiledning av en av de innsendte oppgavene. Ved inhabilitet utpeker styret et nytt komitémedlem.

Priskomiteen beslutter tildeling av prisen, og deres beslutning er endelig.

Priskomitéen kan beslutte å ikke dele ut prisen et år dersom det ikke er levert noen søknader som tilfredsstiller de formelle krav til å søke, eller dersom komiteen mener at ingen av de søknadene som oppfyller de formelle kravene også oppfyller tildelingskriteriene.

Søknad

Søknaden må inneholde:

  • et søknadsbrev
  • masteroppgaven i PDF
  • et sammendrag
  • en liste over maksimum 10 stikkord.

Søknaden leveres elektronisk via et nettskjema: https://nettskjema.no/a/480479  

Søknadsfristen er 31. januar 2025.

Ufullstendige søknader vil ikke bli vurdert.

Man kan bare søke én gang.

Prisen

Vinneren mottar en pris på kroner 10.000,- og et diplom.

Offentliggjøring av resultater og tildelingen

Offentliggjøring av prisvinner skjer på årsmøtet (vanligvis i juni) og vinneren får presentere sin masteroppgave under tildelingsseremonien.

Vinner for 2023 - Tildelt i 2024

Vinnerne av studentpris for beste masteroppgave i energirett for 2023 er Margrethe Antonsen Lilleng og Therese Bakken Rontén for masteroppgaven «Havvind, hybrider og flaskehalser: Hvordan regler om kapasitet og flaskehalsinntekter påvirker insentiv til investeringer i hybridprosjekter mellom Norge og EU». Oppgaven ble skrevet ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og ble innlevert våren 2023.

Masteroppgavens tema er svært aktuelt. Landene rundt Nordsjøen har storstilte planer for utbygging av vindkraft til havs. Utvikling av havvindprosjekter med tilknytning til to eller flere land, såkalte hybridprosjekter, er i den forbindelse sentralt for å sikre kostnadseffektive og arealbesparende utbygginger. En av utfordringene med hybridprosjekter er manglende regulering av kapasitetstildeling og fordeling av flaskehalsinntekter for nettanleggene til havs, og dette som er oppgavens hovedtema.

Oppgaven er publisert i MarIus og kan lastes ned her: https://www.sjorettsfondet.no/asset/journal/2023/571/Marius-571.pdf 

Priskomitéen besto av: Mari Kjellevold Brygfjeld, Advokatfirmaet DSO (komitéleder), Kristoffer Svendsen (førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger), og Odd Stiansen (advokat, Statkraft, og styremedlem). 


Vinner for 2022 - Tildelt i 2023

Vinneren for første pris er Gullik-André Fjordbo som skrev oppgave med tittel "Hensynet til reindriften i vindkraftsaker – i hvilken grad ivaretar reglene om konsesjon og ekspropriasjon hensynet til reindriften i vindkraftsaker?". Vi gratulerer med prisen!

Oppgaven kan leses på DUO arkivet (lenke) og ble publisert i skriftserien MarIus (Universitetet i Oslo) 5. mai 2022, nr. 559 (lenke).

Sammendrag: 

Norge har et grunnlovsfestet og internasjonalt ansvar for både å beskytte reindriftsnæringen og for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen vil fortsatt tillate utbygging av vindkraft «der det er gode vindforhold og lokal aksept». Problemet er at det ofte er gode vindforhold i reindriftsområder, og at reinen unnviker vindkraftverkene. Anleggene kan som følge av unnvikelsen true reindriftsnæringens eksistens i et område.

Konflikten mellom reindrift og vindkraft er bakgrunnen for avhandlingens overordnede problemstilling: I hvilken grad ivaretar reglene om konsesjon og ekspropriasjon hensynet til reindriften i vindkraftsaker? For å besvare problemstillingen drøfter jeg gjeldende materielle og prosessuelle regler i konsesjonssaken, ekspropriasjonssaken og detaljplansaken.

Drøftelsene mine viser at reglene om konsesjon og ekspropriasjon kan ivareta hensynet til reindriften i vindkraftsaker i stor grad. SP artikkel 27 kan innebære et totalforbud mot nye vindkraftkonsesjoner i områder som allerede er utsatt for vesentlige inngrep. Om vindkraftverket er stort nok, eller plassert i områder som utgjør minimumsfaktorer, kan næringsgrunnlaget gå tapt, slik at SP artikkel 27 blir brutt. Vedtak som muliggjør slike vindkraftverk er derfor ugyldige, med mindre det fastsettes tilstrekkelige avbøtende tiltak. 

Fosen-saken viser hvordan SP artikkel 27 kan ha reell gjennomslagskraft i Norge, men at den endelige avklaringen – som følge av prosessuelle regler – kan komme så sent at vindkraftverket allerede er bygget. Derfor foreslår jeg at gyldigheten av vedtakene bør avklares i domstolene før myndighetene kan gi forhåndstiltredelse.

NVE behandler vanligvis søknad om konsesjon og ekspropriasjon samlet. Et av funnene mine er at myndighetene som regel ikke kan gi ekspropriasjonstillatelse når antall, høyde og plassering av turbinene er uavklart. Derfor kan myndighetene ikke gi ekspropriasjonstillatelsen sammen med konsesjonsvedtaket, med mindre konsesjonen bygger på og forutsetter et kjent inngrepsomfang. Dette gir siidaene bedre forutberegnelighet, og en bedre forhandlingsposisjon når endelig utbyggingsløsning skal fastsettes.

Avhandlingen viser likevel at reglene ikke alltid får gjennomslag. Det har liten verdi for samene at reglene ivaretar reindriftshensyn, hvis de ikke følges i praksis.

Priskomitéen besto av: Charlotte Heberg Trondal, leder (Advokatfirmaet Thommessen), Ignacio Herrera Anchustegui (Universitet i Bergen), Birgitte Jourdan-Andersen (styremedlem, Advokatfirmaet Schjødt).